Nå har jeg nettopp hatt min tredje gjennomlytting av "Minutes to Midnight" og jeg sitter igjen med at dette er en lang "pzizz"... Jeg er rett og slett utrolig skuffet... Hver eneste låt er sin egen sjanger, og sjangeren er varianter innen kategorien balader... Kan igrunn minne litt om "The Black Album", hvor det meste er rolige sanger i forhold til tidligere utgitte album.
Jeg brukte lang, lang tid på å like "Meteora", men det var i det minste pr. låter jeg likte med engang, nå er det kanskje to jeg kan like etter hvert. Mike beviser at han er en habil sanger og ikke bare en rapper i "In Between". Det er også mye fremheving av "Dave" sitt basspill, noe jeg liker veldig godt, jo mørkere toner jo mer koser ørene mine seg. Men når resten er rolig som i graven så klarer jeg ikke helt å ta av og nyte musikken. Musikk for meg er å flykte vekk i et hav av spennende lyder og rytmer, men rytmene på dette albumet får meg til å flykte i et hav av mine egne snorkelyder...
I close both locks below the window
I close both blinds and turn away
Sometimes solutions aren't so simple
Sometimes goodbye's are the only way
Følg med på Twitter for oppdateringer på nye posteringer.