Morgen stund, hater det
Vekkerklokken forteller meg at den er kvart over fem og at det er på tide å stå opp. Jeg snubler meg i vei mot badet, i en tåke av trøtthet så finner jeg dusjen. Legger pannen mot veggen og våkner en stund senere av min egen snorking, “god morgen” kaller dem det.
Gjør meg ferdig på badet og står å banner over at svart finnes i alt for mange nyanser og det ser ut som at sokkene mine har en av hver eneste nyanse på kloden. Gir til slutt opp og finner to sokker som ser sånn passelig like ut.
Briller, fin oppfinnelse for oss som er svaksynte, men hvorfor har dem ikke installert en lokaliserer på dem? Jeg trenger briller for å se “normalt”, men jeg trenger jammen synet for å finne brillene også. Spesielt da jeg har sovnet med brillene på meg og tatt dem av i søvne.
Tusler inn på stuen for å finne ryggsekken min, som blir tyngre og tyngre dag for dag. Jeg har alt jeg trenger for å kunne koble meg til det som finnes av utstyr, som har seriell konsoll og nok verktøy for å demontere en bil.
Setter meg på trappen og tenner meg morrasiggen, den første i en rekke av mange. Sitter å venter på drosjen som skal frakte meg til stasjonen. Klar for atter en dag, med å sette opp infrastruktur i Oslo.
